|
|
Пишет plucer (![[info]](http://lj.rossia.org/img/userinfo.gif){kind=small} plucer)@ 2010-12-24 13:35:00 |
 |
|
 |
|
|
|
|
|
|
 |
|
 |
Morgenbladet.no: "Kunstnere i krig"
Foto - Siv Dolmen
Nylig ble lederne i den russiske kunstnergruppen Voina arrestert. – Vi er ikke redde, sier Natalia Sokol.
– Vi utvikler et unikt nytt formspråk. Alle våre aksjoner har som mål å skape ultramoderne kunst, sier lederen av Voina til Morgenbladet. Hun kaller seg Kozlyenok, «geitekillingen».
Det virkelige navnet hennes er Natalia Sokol. Hun har doktorgrad i fysikk, men arbeider fulltid med Voinas kunst i liket med sin ektemann, Oleg Vorotnikov. Han ledet Voina inntil han ble arrestert i november. Nå har Sokol tatt over ledelsen.
Aktivisme. Noen eksempler på Voinas aksjoner: De har kastet hjemløse katter inn over disken hos McDonald's, så de sultne dyrene skulle få mat. De malte en gigantisk penis på Liteiny-broen rett foran hovedkvarteret til KGB i St. Petersburg. Som en ironisk hyllest til Moskvas nylig avgåtte ordfører, den homofobe og innvandringskritiske Yury Luzhkov, gjennomførte de liksom-hengninger av en russisk homofil og tre illegale immigranter i hovedstadens største supermarked.
Voinas kunst er uttalt politisk, uten at verkene deres nødvendigvis kan tolkes entydig. De innbyr til en rekke spørsmål: Er det tilstrekkelig at aksjonene bidrar til å bryte ned samfunnets rasjonelle orden? Kan de derfor bidra til en bedre verdensorden? Eller bedriver de rett og slett pøbelstreker?
Radikal kunst. Hvis Voina hadde operert i Norge, ville vi lest det inn i en postromantisk kunstoppfatning, hvor kunstneren fortsatt har mytisk kraft, og opererer fritatt fra samfunnets normer. Ikke lenger fordi vi tror han har innsikt i en dypere sannhet om tilværelsen, men rett og slett fordi vi har utviklet statsstøttede institusjoner der denne typen «farlige» aktiviteter er tillatt og belønnes.
Men forskjellen på russiske Voina og for eksempel den såkalte «GHB-skandalen» her hjemme, der en student fra Kunstakademiet i Oslo serverte det narkotiske stoffet GHB på avgangsutstillingen, er ikke bare de institusjonelle rammene. Voina slekter på Konstruktivistene, en annen russisk kunstgruppe som virkelig ikke ville være kunstnere. Konstruktivistene ønsket å skape nyttige objekter i folkets tjeneste heller enn skjønn kunst. I likhet med dem er Voina mer opptatt av å forene verk og verden.
– Vi fungerer som romantiske forbilder mot dagens sjelløse, kommersialiserte konseptkunst. Det vi gjør kan endre Russland, hvor alle er for skremte til å gjøre noe annet enn å bukke og skrape. Dessuten kan det føre til en renessanse for politisk kunst på verdensbasis, mener Sokol.
Politivold. Voina er det russiske ordet for krig. Gruppen består av flere hundre medlemmer med fast eller løs tilknytning. De fører krig mot korrupte politifolk, politikere og prester, eller som Sokol beskriver dem: «Klovner ansatt av rasshøl og rasshøl ansatt av klovner.»
– Politiet er en fullstendig korrupt klasse av byråkrater, så bortskjemte at de løser familieproblemene sine ved å skyte på fremmede i supermarkeder.
Hendelsen Sokol refererer til inntraff i april 2009. Da gikk tidligere politisjef Denis Yevsyukov inn på et kjøpesenter i full uniform og begynte å skyte rundt seg. Han drepte to personer og skadet 22. Drapene har gitt ham livstid i fengsel, men Sokol er ikke fornøyd med måten politivold generelt følges opp på i rettssystemet. Yevsyukov hadde året før avfyrt tåregass på en restaurant, og dette ble bare ble skjøvet under teppet.
I mars fyllekjørte en politimann i Moskva, og kjørte en gravid kvinne i hjel. I april skjedde det samme like utenfor hovedstaden, da en annen full politimann drepte en kvinne og hennes ni år gamle barnebarn med bilen sin. Oppmerksomhet på blogger er ifølge Sokol ofte det eneste som får aktoratet til å ta affære overfor kriminelle politifolk.
– Måten systemet er lagt opp på gjør at det er umulig for en rettskaffen person å arbeide i politiet. For russiske intellektuelle må hovedmålet være å fjerne maktmisbruk fra politiet og sikkerhetstjenesten, hevder Sokol.
Tyven, tyven. Da vi tok kontakt med Voina i midten av september i år, ba vi om å få være med dem på tokt. 31 av medlemmene i Voina hadde nettopp laget verket The Palace Revolution i St. Petersburg, som besto i at de løftet opp og snudde syv politibiler på taket. Svaret fra Voina lød da: «Det russiske politiet forfølger oss nå aktivt, for å arrestere oss. Derfor må vi holde oss under jorden og skifte bosted ofte. Med hensyn til trygghet, din i like stor grad som vår, foretrekker vi å holde kontakten på e-post.» En måned senere får vi møte tre Voina-medlemmer i Moskva; nevnte Sokol, og to menn som vil være anonyme – de kaller seg Doktor og Elton John.
Vi spaserer langs Moskvaelven, ikke langt fra Statsuniversitetet, der Voina ble grunnlagt av filosofistudenter i februar 2007. Plutselig går Sokol og Elton John inn i et supermarked og stjeler øl og snacks. Dette forsvarer de med at hvis de skal vie seg fullt og helt til den politiske aktivismen, har de ikke tid til å arbeide og tjene penger.
– Vi i Voina er anarkister. Vi mener at hvis alle i verden drev med det de likte best hadde det ikke vært behov for penger, da ville alle varer blitt gratis. Å stjele mat er en del av aktivismen vår, forteller han som kaller seg Doktor.
Det er ikke første gang gruppen begår lovbrudd av denne typen. Vorotnikov er kjent under kallenavnet Tyven fordi han er så dyktig til å stjele. I en performance gikk Vorotnikov inn i et supermarked – ikledd prestekjole og politihatt – og fylte en bag med den dyreste maten han kunne finne. Så gikk han ut. Ingen gjorde noe forsøk på å stoppe ham. Gruppen ser dette som tegn på hvor enkelt det er for prester og politifolk å slippe unna med kriminelle handlinger i Russland.
Arrestasjonen. I november kom uunngåelig nok meldingen om at to aktivister var fengslet: Vorotnikov, og Voinas president Leonid Nikolajev. Sokol er bekymret for hvordan de behandles av politiet. Den første pakken hun sendte med mat til dem ble sporløst borte. Men nå mottar de jevnlig bøker og mat fra Voinas støttespillere.
Antiekstremisme-politiet i Russland leter nå etter bevis som kan dømme Vorotnikov og Nikolajev etter artikkel 282 i den russiske straffeloven, en paragraf som forbyr handlinger som «skaper hat eller fiendskap mot en sosial gruppe». Det er en slags utvidet blasfemiparagraf, som gjelder for alle samfunnsgrupper. Og den ligger ikke slumrende som den norske.
– Paragrafen høres helt latterlig ut. Den gjør det mulig for personer som misliker et kunstverk å få personer dømt for lovbrudd, med en mulig femårsstraff i arbeidsleir, sier Sokol.
Voina har tidligere protestert mot måten kunstnere behandles på i det russiske samfunnet. Kuratorene Jurij Samodurov og Andrei Jerofejev ble idømt bot etter paragraf 282 for utstillingen Forbidden Art2006.
Utstillingen var en reaksjon på økende sensur i landet, og besto av tyve bilder som tidligere hadde vært forbudte. Voina grep inn i rettshøringen av Jerofejev i mai 2008. De snek inn gitarer, forsterkere og mikrofoner i rettssalen og klarte å fremføre sangen «All cops are bastards», før politiet fikk stanset dem.
Gruppens fremtid. På bildene fra veltingen av politibilene er det en liten pjokk som løper rundt og kaster ball. Det er den yngste aktivisten i Voina, Kasper. Han er bare ett år og åtte måneder. Har Sokol etiske kvaler med å gi sønnen en slik oppvekst?
– Jeg er av den oppfatningen at foreldre skal være forbilder for barna sine. Vi beskytter Kasper for det som kan være farlig for ham. Vi vil fostre en generasjon som kan håndtere problemene sine selv, som kan tale imot autoriteter. Ved at vi reagerer på urettferdigheten rundt oss, kjemper mot politiets korrupsjon og brudd på menneskers frihet, vil barna våre bli modige nok til å gjøre det samme.
Det er mye takket være Kasper at ikke Sokol også er arrestert.
– Fordi jeg har et barn, kan politiet foreløpig ikke gjøre det. De leter etter en måte å overføre foreldreansvaret for Kasper til noen andre på. Da kan de arrestere meg også.
Situasjonen virker noe håpløs for Voina, med to viktige medlemmer fengslet. Aleksej Plutser Sarno har vært ansvarlig for visuell og tekstlig fremstilling av gruppens aksjoner, og omtales som en ideologisk guru. I slutten av november forlot han landet på ubestemt tid, av frykt for å følge lederne i fengsel. Samtidig opplever gruppen stadig større støtte verden over, blant annet fra den britiske graffitikunstneren Banksy. Sokol er bestemt på at Voina fortsetter:
– Vi er ikke redde. Det russiske regimet må veltes med makt, slik anarkistene gjør i Hellas. Jo flere vi er, jo tettere vi holder sammen, jo mer kan vi gjøre. Vi viser at alle som er misfornøyde med livssituasjonen sin har mulighet til å endre den.
Tekst - Andreas Ervik
http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/ar
Foto - Siv Dolmen
Nylig ble lederne i den russiske kunstnergruppen Voina arrestert. – Vi er ikke redde, sier Natalia Sokol.
– Vi utvikler et unikt nytt formspråk. Alle våre aksjoner har som mål å skape ultramoderne kunst, sier lederen av Voina til Morgenbladet. Hun kaller seg Kozlyenok, «geitekillingen».
Det virkelige navnet hennes er Natalia Sokol. Hun har doktorgrad i fysikk, men arbeider fulltid med Voinas kunst i liket med sin ektemann, Oleg Vorotnikov. Han ledet Voina inntil han ble arrestert i november. Nå har Sokol tatt over ledelsen.
Aktivisme. Noen eksempler på Voinas aksjoner: De har kastet hjemløse katter inn over disken hos McDonald's, så de sultne dyrene skulle få mat. De malte en gigantisk penis på Liteiny-broen rett foran hovedkvarteret til KGB i St. Petersburg. Som en ironisk hyllest til Moskvas nylig avgåtte ordfører, den homofobe og innvandringskritiske Yury Luzhkov, gjennomførte de liksom-hengninger av en russisk homofil og tre illegale immigranter i hovedstadens største supermarked.
Voinas kunst er uttalt politisk, uten at verkene deres nødvendigvis kan tolkes entydig. De innbyr til en rekke spørsmål: Er det tilstrekkelig at aksjonene bidrar til å bryte ned samfunnets rasjonelle orden? Kan de derfor bidra til en bedre verdensorden? Eller bedriver de rett og slett pøbelstreker?
Radikal kunst. Hvis Voina hadde operert i Norge, ville vi lest det inn i en postromantisk kunstoppfatning, hvor kunstneren fortsatt har mytisk kraft, og opererer fritatt fra samfunnets normer. Ikke lenger fordi vi tror han har innsikt i en dypere sannhet om tilværelsen, men rett og slett fordi vi har utviklet statsstøttede institusjoner der denne typen «farlige» aktiviteter er tillatt og belønnes.
Men forskjellen på russiske Voina og for eksempel den såkalte «GHB-skandalen» her hjemme, der en student fra Kunstakademiet i Oslo serverte det narkotiske stoffet GHB på avgangsutstillingen, er ikke bare de institusjonelle rammene. Voina slekter på Konstruktivistene, en annen russisk kunstgruppe som virkelig ikke ville være kunstnere. Konstruktivistene ønsket å skape nyttige objekter i folkets tjeneste heller enn skjønn kunst. I likhet med dem er Voina mer opptatt av å forene verk og verden.
– Vi fungerer som romantiske forbilder mot dagens sjelløse, kommersialiserte konseptkunst. Det vi gjør kan endre Russland, hvor alle er for skremte til å gjøre noe annet enn å bukke og skrape. Dessuten kan det føre til en renessanse for politisk kunst på verdensbasis, mener Sokol.
Politivold. Voina er det russiske ordet for krig. Gruppen består av flere hundre medlemmer med fast eller løs tilknytning. De fører krig mot korrupte politifolk, politikere og prester, eller som Sokol beskriver dem: «Klovner ansatt av rasshøl og rasshøl ansatt av klovner.»
– Politiet er en fullstendig korrupt klasse av byråkrater, så bortskjemte at de løser familieproblemene sine ved å skyte på fremmede i supermarkeder.
Hendelsen Sokol refererer til inntraff i april 2009. Da gikk tidligere politisjef Denis Yevsyukov inn på et kjøpesenter i full uniform og begynte å skyte rundt seg. Han drepte to personer og skadet 22. Drapene har gitt ham livstid i fengsel, men Sokol er ikke fornøyd med måten politivold generelt følges opp på i rettssystemet. Yevsyukov hadde året før avfyrt tåregass på en restaurant, og dette ble bare ble skjøvet under teppet.
I mars fyllekjørte en politimann i Moskva, og kjørte en gravid kvinne i hjel. I april skjedde det samme like utenfor hovedstaden, da en annen full politimann drepte en kvinne og hennes ni år gamle barnebarn med bilen sin. Oppmerksomhet på blogger er ifølge Sokol ofte det eneste som får aktoratet til å ta affære overfor kriminelle politifolk.
– Måten systemet er lagt opp på gjør at det er umulig for en rettskaffen person å arbeide i politiet. For russiske intellektuelle må hovedmålet være å fjerne maktmisbruk fra politiet og sikkerhetstjenesten, hevder Sokol.
Tyven, tyven. Da vi tok kontakt med Voina i midten av september i år, ba vi om å få være med dem på tokt. 31 av medlemmene i Voina hadde nettopp laget verket The Palace Revolution i St. Petersburg, som besto i at de løftet opp og snudde syv politibiler på taket. Svaret fra Voina lød da: «Det russiske politiet forfølger oss nå aktivt, for å arrestere oss. Derfor må vi holde oss under jorden og skifte bosted ofte. Med hensyn til trygghet, din i like stor grad som vår, foretrekker vi å holde kontakten på e-post.» En måned senere får vi møte tre Voina-medlemmer i Moskva; nevnte Sokol, og to menn som vil være anonyme – de kaller seg Doktor og Elton John.
Vi spaserer langs Moskvaelven, ikke langt fra Statsuniversitetet, der Voina ble grunnlagt av filosofistudenter i februar 2007. Plutselig går Sokol og Elton John inn i et supermarked og stjeler øl og snacks. Dette forsvarer de med at hvis de skal vie seg fullt og helt til den politiske aktivismen, har de ikke tid til å arbeide og tjene penger.
– Vi i Voina er anarkister. Vi mener at hvis alle i verden drev med det de likte best hadde det ikke vært behov for penger, da ville alle varer blitt gratis. Å stjele mat er en del av aktivismen vår, forteller han som kaller seg Doktor.
Det er ikke første gang gruppen begår lovbrudd av denne typen. Vorotnikov er kjent under kallenavnet Tyven fordi han er så dyktig til å stjele. I en performance gikk Vorotnikov inn i et supermarked – ikledd prestekjole og politihatt – og fylte en bag med den dyreste maten han kunne finne. Så gikk han ut. Ingen gjorde noe forsøk på å stoppe ham. Gruppen ser dette som tegn på hvor enkelt det er for prester og politifolk å slippe unna med kriminelle handlinger i Russland.
Arrestasjonen. I november kom uunngåelig nok meldingen om at to aktivister var fengslet: Vorotnikov, og Voinas president Leonid Nikolajev. Sokol er bekymret for hvordan de behandles av politiet. Den første pakken hun sendte med mat til dem ble sporløst borte. Men nå mottar de jevnlig bøker og mat fra Voinas støttespillere.
Antiekstremisme-politiet i Russland leter nå etter bevis som kan dømme Vorotnikov og Nikolajev etter artikkel 282 i den russiske straffeloven, en paragraf som forbyr handlinger som «skaper hat eller fiendskap mot en sosial gruppe». Det er en slags utvidet blasfemiparagraf, som gjelder for alle samfunnsgrupper. Og den ligger ikke slumrende som den norske.
– Paragrafen høres helt latterlig ut. Den gjør det mulig for personer som misliker et kunstverk å få personer dømt for lovbrudd, med en mulig femårsstraff i arbeidsleir, sier Sokol.
Voina har tidligere protestert mot måten kunstnere behandles på i det russiske samfunnet. Kuratorene Jurij Samodurov og Andrei Jerofejev ble idømt bot etter paragraf 282 for utstillingen Forbidden Art2006.
Utstillingen var en reaksjon på økende sensur i landet, og besto av tyve bilder som tidligere hadde vært forbudte. Voina grep inn i rettshøringen av Jerofejev i mai 2008. De snek inn gitarer, forsterkere og mikrofoner i rettssalen og klarte å fremføre sangen «All cops are bastards», før politiet fikk stanset dem.
Gruppens fremtid. På bildene fra veltingen av politibilene er det en liten pjokk som løper rundt og kaster ball. Det er den yngste aktivisten i Voina, Kasper. Han er bare ett år og åtte måneder. Har Sokol etiske kvaler med å gi sønnen en slik oppvekst?
– Jeg er av den oppfatningen at foreldre skal være forbilder for barna sine. Vi beskytter Kasper for det som kan være farlig for ham. Vi vil fostre en generasjon som kan håndtere problemene sine selv, som kan tale imot autoriteter. Ved at vi reagerer på urettferdigheten rundt oss, kjemper mot politiets korrupsjon og brudd på menneskers frihet, vil barna våre bli modige nok til å gjøre det samme.
Det er mye takket være Kasper at ikke Sokol også er arrestert.
– Fordi jeg har et barn, kan politiet foreløpig ikke gjøre det. De leter etter en måte å overføre foreldreansvaret for Kasper til noen andre på. Da kan de arrestere meg også.
Situasjonen virker noe håpløs for Voina, med to viktige medlemmer fengslet. Aleksej Plutser Sarno har vært ansvarlig for visuell og tekstlig fremstilling av gruppens aksjoner, og omtales som en ideologisk guru. I slutten av november forlot han landet på ubestemt tid, av frykt for å følge lederne i fengsel. Samtidig opplever gruppen stadig større støtte verden over, blant annet fra den britiske graffitikunstneren Banksy. Sokol er bestemt på at Voina fortsetter:
– Vi er ikke redde. Det russiske regimet må veltes med makt, slik anarkistene gjør i Hellas. Jo flere vi er, jo tettere vi holder sammen, jo mer kan vi gjøre. Vi viser at alle som er misfornøyde med livssituasjonen sin har mulighet til å endre den.
Tekst - Andreas Ervik
http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/ar
Добавить комментарий:
